Gjennom perioden fra 1747 - 1826 var flere forskjellige uniformer i bruk. Uniformene ble stadig endret, noen ganger på grunnlag av praktiske behov, andre ganger med bakgrunn i endringer i moten. Ute i skiløperdistriktene måtte man ofte tilpasse uniformene til de praktiske forhold, samtidig som man måtte forholde seg til snaue bevilgninger og lange slitningsterminer. Det gamle materiellet måtte slites ut før nytt kunne tas i bruk. Resultatet ble at soldatene ofte blandet uniformsdeler fra forskjellige uniformsmodeller. Nedenfor følger de viktigste uniformsmodellene.
Offiser og menig 1761 uniform
To plansjer fra Grüners skieksersisreglement, viser hvordan det skal snues på ski.
Skiløperhette fra norsk folkemuseum. Hetta er laget i grovt rødt ullstoff, med gult fôr. Fra Norsk Folkemuseums samlinger.
Allerede fra 1720-åra var rødt innført som hovedfarge i den dansk-norske hær. Den første skiløperuniformen som vi har gode opplysninger om, er fra 1761. Uniformen bestod av gule bukser, gul vest og rød kjole med gule oppbretter og krage. Foret var blått, og kunne vendes. Til sommerbruk var det en trekantet hatt, og til vinterbruk en rød kabuds med gule oppbretter. Sannsynligvis var det også en hette til vinterbruk. Denne uniformen viste seg likevel å være upraktisk for en skiløper, og offiserene satte ned en gruppe til å revurdere hele utrustningen. Dette resulterte i et utkast til nytt uniformsreglement som ble ferdig i 1772. Den nye uniformen av 1774 var basert på dette og kom til å bryte tradisjonen med røde jakker og ensartet utseende på soldatene i den dansk-norske hær.
Skiløper underoffiser 1774
Skiløpersoldat 1774
Denne uniformen var den første som på et gjennomtenkt grunnlag var tilpasset de ekstreme forholdene skiløpersoldatene skulle operere under. Jakka ble mørkeblå med gul krage og gule oppbretter og hussarknepping. Buksa skulle også være mørkeblå, og så vid at skiløperen "beqvemt" kunne bevege seg. Hodeplagget ble en kabuds trukket med glatt lær utvendig for å hindre at snø og fuktighet skulle gjøre soldaten våt. Dette praktiske hodeplagget skulle i kaldt vær kunne trekkes ned over ørene og kneppes foran munnen. Til vinterbruk var det en rød pelskappe som soldaten bar over skuldrene på husarvis. Lærtøyet skulle være av gult bøffellær, men på approbasjonstegningene er det vitterlig hvitt. Denne uniformen ble innført i løpet av en fireårsperiode fram mot 1778 ved at stoffet ble sendt ut til bataljonene og uniformene sydd lokalt.
Approbasjonstegning av skiløperuniform M/1788
Frakk og varbukser M/1788. Frakken skulle være i grått ullstoff med gule kantinger og krage. Merk at lommer var bare for offiserer og underoffiserer. De menige hadde falske lommer. Både frakken og varbuksene hadde en slitningstermin på 48 år!
Denne uniformen er egentlig en forenkling av den forrige, og har mange fellestrekk. Den gule og blå fargen ble beholdt, riktignok i en lysere blånyanse, og istedenfor husarknepping ble det det nå dobbelt knapperad med messingknapper. Det som var nytt, var egentlig en mer praktisk vinteruniform hvor den røde pelsen ble avlagt til fordel for en grå frakk med gul stående krage og gule oppbretter på ermene. Det hørte også med en blå overtrekksbukse med knepping i sidene slik at den kunne tas på selv om soldaten hadde ski på beina.
Skiløperuniform M/1793: Approbasjonstegning av uniform innført 1793.
Vinteruniform med grå sortout (frakk) og grå varbukser til venstre. Merk at det er messingknapper i frakken, men tinnknapper i varbuksa. Den har i likhet med den forrige modellen knepping langs hele sida slik at den kunne tas på selv om skiløperen har ski på beina. Denne modellen av frakken og varbuksene ble sannsynligvis ikke brukt av Elverumske kompani, da kommandersersjant Qvernmoen ber soldatene ta med seg "de blaa Wahr-Buxer" ved mobiliseringa i 1808. Allerede i 1789 var det reglementert grønn jakke med svarte rabatter til vinterbruk.
Til høyre ser vi sommeruniformen, som har en halvlang grønn jakke i mørkegrønn vadmel med en knapperad omgitt av hvite kanter. Knappene er av messing. Buksene skulle være hvite, og snøsokkene er av samme type som tidligere. Lærtøyet skulle være svart.
Tegning av Johannes Senn:"En norsk Skieløber." publisert 1811. Skiløperen bærer jakke M/1800 og hvite varbukser M/1793. Av detaljer kan man merke seg granatemblemet på lokket til ammunisjonsveska, og skinnvottene. Skiløperen har ulike lange ski. At soldaten har hårpisk avslører at bildet må være tegnet i 1801 eller tidligere, for da ble hårpisken avskaffet .
Jegerkorpset hadde allerede i 1789 fått grønn jakke med svarte rabatter, og med denne aprobasjonen får også skiløperne rabatter på sin trøye. Til forskjell fra jegerkorpset skulle skiløperne som nasjonale (dvs. vernepliktige) avdelinger ha hvite kantinger på rabattene, ermene og kragen. Skiløperuniformen hadde også bare én skulderklaff som hadde som oppgave å holde på plass bandolæret til patrontaska. Til kasketten (skiløperlua) skulle det være hvit fjær med grønn topp.
Skiløperuniform 1810
Chakot M/1810
De nye uniformene som ble reglementert i 1810 skulle være i grått klede. Dette både av hensyn til synligheten i terrenget, men også fordi blokaden vanskeliggjorde tilgjengeligheten på farget stoff. Jakka skulle ha en knapperad med grønn kanting. Kragen og oppbrettene på ermene skulle være svarte. Søndenfjellske skiløperbataljon skulle ha messingknapper, mens nordenfjellske skulle ha tinnknapper og en hvit kant nederst på kragen. Kasketten (Kabudsen) ble nå erstattet av en sjakot med grønn snor og kokarde i lær. Sjakoten hadde også en grønn fjærbusk.
Skiløper Offiser uniform 1818
Uniformsjakke M/1818 fra Østerdalske nasjonale jegerkorps. Jakka ble funnet på gården Nordaberget, Våler i Solør, altså i Elverumske skiløperkompanis utskrivningsområde og gitt til Glomdalsmuseet hvor den fikk nr GM 15 639. Jakka er nå utstilt på forsvarsmuseet i Oslo.
Sjakot M/1818 fra Forsvarsmuseets samling
Nå ble egne uniformer for skiløperne avskaffet, og de skulle isteden ha samme uniform som det jegerkorps de var underlagt. For Elverumske kompani ble det da Østerdalske nasjonale jegerkorps. Jakka skulle være mørkegrønn med svarte rabatter, ermoppslag og krage. Knappene skulle være i tinn. Buksene skulle være grå, og lærtøyet svart. Det ble innført en ny sjacot som var videre øverst og i pakt med moten hadde en mer sadelliknende sving på toppen.