Rekonstruert skipar med langski og andor.
I sønnenfjellske skiløperbataljon ble det benyttet ski av Østerdalstypen. Denne skiller seg fra andre skityper på flere måter. Den viktigste forskjellen er at skiene har ulik lengde og forskjellige oppgaver. Det lange skiet ble kalt langski, og var skiet som man skulle gli på. Det kunne ha en lengde på ca. 2,5 meter. Det korte skiet ble kalt andor (eller ønnør på dialekt), og var 1,90 meter. Det var kledt med skinn under, og skulle brukes til å gi fraspark. Denne skiteknikken gir en haltende gangart, en slags forløper for skøyteteknikken. Andoren hadde sin styrke spesielt når man skulle trekke skikjelke, spesielt i bakkete terreng. Vi vet at minst andoren var merket med rodenummer. Det ble benyttet én skistav, med hornkringle og jernpigg i enden. Skiene er godt beskrevet i munderingsforslaget fra 1772, og vår rekonstruksjon baserer seg på dette, samt en bevart andor på skimuseet som er merket med rodenummer.
Detaljbilde av bindingen til den rekonstruerte andoren. Merk rodenummer foran bindingen.
Når det gjelder detaljutforming av tupp, ende
og dekorasjoner har vi vært nødt til å basere oss på tradisjonelle modeller
fra Elverum-Trysil-området. Alle mål oppgis i munderingsforslaget:
At Lang Skierne som bliver forfærdiget af bedste Furue Tønnor,
vorder 4 1/4 norsk alen (=267 cm) : Lange, Brettet indberegnet, hvilken længde indeeles i
7 liige Deele da hullet til Taae - Bandet bliver 4/7 forfra eller 3/7 bagen fra;
Skierne giøres 3de Tommer (=8 cm) breede og Brettet foran maae være saa høyt, at det
staaer et godt qvarteer høyt fra Skien naar den ligger paa Sneen og Brættet
bag 1 1/2 Tomme (=4 cm) høyt; naar Lang - Skien lægges Pladt need paa Marken, maa den
staae 4 Tommer (=10,5 cm) fra Sneen paa det Stæd, hvor Skieløberens Hæl kommer at staae,
men derimod maa den være saa myg under Foeden, at naar Karlen med sin Tyngde Træder
derpaa, maa den bucke sig fladt efter Marken; langs mit under LangSkien giøres
1/8 Tomme dyb Rand, Kaldet Fel, hvilken accurat er 3die Deelen af Lang-Skiens
Bredde.
I skiløperreglementet av 1804 skrives følgende om foring av andoren: "...at spænde i med Andoren, som til saadan Hensigt er bedst (der hvor Foring er brugelig), naar den er foret med Kobbe eller Purkeskind; men i Mangel deraf, med Els= eller Rehns=Fedtlinger, eller ogsaa med Hestebendler."
Utformingen av tuppen på langskiet er ikke beskrevet i munderingsforslaget. Dette ble rekonstruert med utgangspunkt i tradisjonelle modeller fra Trysil- og Elverumsområdet.
Skistaven
beskrives videre i munderingsforslaget slik:
Skie - Staven!
Som er giort af stærkt Bierke Træe, skal være 2 nordske alen og 2
½ qvarter Lang, (=
173 cm) med et Haand-fang og en Krum tyndaktig Kloe oventil, samt en
4re Tommer i Distance breed Horn-Kringle og en jern-Pigg nedentil, hvilken
HornKringle med 4re Dobbelt drejede Læder Remmer, fæstes øverst paa Piggen
til 2de Læder-Lapper, som ere lagte oven og needen, den igiennem Piggen slagne
Stift, hvilken maa være saa lang at den recker en Tomme uden for Piggen paa
hver Side, paa det at Læder Lappeme, hvor udi Kringlen med Remmer hæftes, kan
have fuldkommen fæstelse. Øverst
i Haand-fanget paa Skie-Staven boeres et Hull, og derigiennem træckes en Rem af
sort Smurt Læder, med 2de Val - Knuder og en Dusk, hvilken Rem maa være 8te
Tommer Lang fra hullet, til Dusken, naar den er ibundet.
Vi har valgt å lage ett par med langski og andor på "riktig" måte. Dette ble først og fremst gjort pga. vanskelig tilgang på tennar-emner. Dette paret er laget av skimakeren Thomas Aslakby i Hemsedal. Vi har selv installert bindinger og foret andoren. Både næverplata til å stå på, og kobbeskinnet på andoren er festet med treplugger.