I sønnenfjellske skiløperbataljon ble det benyttet ski av østerdalstypen, dvs. ski av ulik lengde. Denne skitypen hadde lange tradisjoner i rekrutteringsdistriktet, og det ville falle unaturlig for mannskapene å bruke noe annet. Tilsvarende ble det nordafjells hovedsaklig brukt likelange ski.
Østerdalstypen skiller seg fra andre skityper på flere måter. Den viktigste forskjellen er at skiene har ulik lengde og forskjellige oppgaver. Det lange skiet ble kalt langski, og var skiet som man skulle gli på. Det kunne ha en lengde på ca. 2,5 meter. Det korte skiet ble kalt andor (eller ønnør på dialekt), og var 1,90 meter. Det var kledt med skinn under, og skulle brukes til å gi fraspark. Andoren hadde sin styrke spesielt når man skulle trekke skikjelke, spesielt i bakkete terreng. Vi vet at minst andoren var merket med rodenummer. Det ble benyttet én skistav, med hornkringle og jernpigg i enden.
Vår rekonstruksjon av langski og andor. Skiene er basert på beskrivelsen i munderingsforslaget fra 1772, og tradisjonelle skimodeller fra Elverum-Trysil-området. Lengden på langskiet skulle være 267 cm, andoren 188 cm.
Detaljutformingen av skituppen på langskiet er ikke nevnt i munderingsforslaget, og er derfor basert på tradisjonelle lokale modeller. Materialet i langskiet er tennarfuru, dvs. furu som har vokst slik at den har et naturlig spenn.
Nærbilde av den skinnkledde andortuppen. Rekonstuert etter original på Skimuseet i Oslo.
Andoren er merket med legdsnummer. Dette er basert på en andor som er bevart på Skimuseet i Oslo.
Hvert kompani hadde flere skikjelker for oppbevaring og frakt av forsyninger og utstyr. Det er kjent at man hadde kjelker av to typer. Hvert kompani skulle ha 10 kjelker uten lokk, og 4 utstyrt som en kiste med lokk.
I dag er fremdeles tre originale skikjelker bevart på museer, men dessverre er trekkanordningen forsvunnet, slik at denne er ukjent. To av de tre er merket Elverumske kompani og med årstallet 1788.
Skikjelke som har tilhørt Elverumske skiløperkompani GM12942. (Publisert med tillatelse fra Glomdalsmuseet, Elverum)
Detalj fra lokket på kjelken. Christian 7. kronede monogram. (Publisert med tillatelse fra Glomdalsmuseet, Elverum)
Lokket på skikjelken sett ovenfra. Lokket er merket "Det Elverumske Compagnie". (Publisert med tillatelse fra Glomdalsmuseet, Elverum)
Detalj fra siden av skikjelken. (Publisert med tillatelse fra Glomdalsmuseet.)
Skisportens vugge sto ikke i Morgedal! Skiløperkompaniene i Hedmark og Trøndelag var tidligere ute. I 1766 ble det bestemt å arrangere de første skikonkurranser vi kjenner i dag. Det ble konkurrert i fire forskjellige disipliner, og konkurransene var åpne for alle og enhver. Reglene var:
1. Classe: 2 Gevinster a 20 Rdl. = 40 Rdl. for dem, som i maadelig Bakke og fuldt Løb kan afskyde sitt Gevær og best træffe noget visst foresat Maal paa 40 a 50 Skridts Distance.
2. Classe: 4 Gevinster a 10 Rdl. = 40 Rdl. for dem, som i en med temmelig Skog bevoxen Bakke bedst kan kaste seg ind mellem Trærne uden derved i Løbet at blive hindret enten ved at falde, eller brække skien.
3. Classe: 6 Gevinster a 4 Rdl. = 24 Rdl. for dem, som uden at ride eller hvile seg paa Skistaven bedst kan løbe den største Bakke uden at falde.
4. Classe: 8 Gevinster a 2 Rdl. = 16 Rdl. for dem, som paa slet Plan hastigst kan løbe 1/4 mil med fuld Mundering eller fulde Klæder med Geværet over skulderen, som i godt Skiføre maa skee ringere end 15 Minuter.
Ingen maa nægtes, men enhver uden Forskjel strax blive accepteret, med Skiløberkompanierne om ovenstaaende Præmier at løbe, og følgelig Tid, Time, Sted, Vilkaar og Omstændigheder, - saavid muligt er udi Landet til rette Tid enhver blive bekjendtgjort.
