Historiske
gruppers bruk av gamle uniformer og tilhørende effekter fremtvinger at man tar
stilling til hvor nøyaktig rekonstruksjonen skal være. Her er det store
forskjeller på ambisjonsnivået. En mulighet er å lage uniformer som bare ligner på sine forbilder, slik at avdelingen gir det riktige
inntrykk for et publikum som befinner seg på en viss avstand. Dette blir ofte
gjort på teater og i film. På den annen side kan man lage uniformer og utstyr
så nær det opprinnelige som man kan komme, dvs. bruk av riktige materialer, nøyaktig
detaljutforming o.l. Kort sagt; uniform og utstyr skal se og kjennes riktig, også
for den som har det på seg.
Det første
problemet med å rekonstruere slike gamle uniformseffekter er tilgangen på
kildemateriale. Disse tilhører ulike kategorier og har forskjellig
tilgjengelighet. Materialet er også spredt over flere institusjoner og private
samlinger. Kildene har ulik verdi, og må brukes kritisk. Originalgjenstander
vil være det beste grunnlaget, men selv i de tilfeller hvor slike finnes, kan
det hende at de i løpet av de 200 år som har gått har blitt endret og
tilpasset senere bruk. Originale approbasjonstegninger og reglementer vil kunne
gi verdifull informasjon. Det er likevel ikke sikkert at disse reglementene har
blitt fulgt. Det var praktiske hensyn å ta, de forskjellige effektene skulle
slites ut og utskiftningen fulgte sine faste terminer. Samtidige tegninger kan
gi god informasjon, men også disse kan inneholde feil, for eksempel fordi
tegneren ikke forstod hva han så, eller ikke var i stand til å feste det på
papiret. Det er også grenser for hvor mange detaljer en kunstner kan få med.
Arkivmateriale kan gi svar på mange spørsmål, og dette finnes både i
Riksarkivet og i Statsarkivene. Alle disse kildene har vært benyttet i vårt
arbeide med å rekonstruere effektene fra det Elverumske Skieløber Compagnie.
Jeg skal her gå nærmere inn på vår rekonstruksjon av de enkelte effekter, og
på hvilket grunnlag vi har gjort våre valg. Jeg vil også gjøre
sammenligninger med uniformseffekter fra andre enheter. Som det her fremgår har
vi i noen tilfeller måttet gjøre valg og tolkninger. Vi gjør på ingen måte
krav på å sitte med det endelige svaret på alle spørsmål. For å skille
mellom den historiske enheten Elverumske skiløperkompani og
det ”gjenskapte” skiløperkompaniet, vil sistnevnte heretter bli
nevnt som ESC.
I
inventarlistene skilles det mellom ulike kategorier av effekter og utstyr.
Overmunderingen bestod av frakk, trøye,kaskett, halsbind og fingervanter, og
undermunderingen bestod av bukser, skjorte, sko og strømper. Til lærtøyet hørte
patronveske med bandolær, sabelgeheng og pannhetter. Armaturen bestod av rifle
med tilbehør, eksersergevær og sabel. For halvmåneblåserne ble også hålvmånehornet
regnet til denne kategorien. Feltrekvisittene bestod for det meste av
kompaniutstyr og legdsutstyr, men mye av dette måtte bæres av den enkelte skiløper.
Eksempler på dette er ryggsekk, øks, feltkjeler og brødtornist.
Nedenfor følger nærmere beskrivelse av vårt grunnlag for rekonstruksjon av de enkelte effekter.
Frakk (også kalt overkjol eller sortout)
Patronveske med bandolær og annet tilbehør
Feltflasker, feltkjeler og kasseroller
Brødtornist (også kalt brødpose)