Hjem ] Historie ] Krigen 1807-1814 ] Ski og skiutstyr ] Uniformer og utstyr ] Våpen ] Kilder ] Artikkelsamling ] Hvordan bli medlem ] Prosjekter ] Kontaktinformasjon ] Fotoalbum ] Lenker ] Nyheter ] Gjestebok ]

Mobekk 18. mai 1808

Etter seieren ved Trangen hvor trusselen fra Gahn's  korps ble eliminert, var faren for et nytt svensk innfall fra den kanten lite sannsynlig. Staffelts brigade ble derfor beordret sørover til Kongsvinger.

Den 18. mai iverksatte brigaden et angrep fra Kongsvinger for å drive svenskene ut av stillingene sine øst for Vingersjøen. Lærdalske lette kompani under kaptein Jürgensen, det Hoffske Skiløperkompani og kaptein Nægler med en grenaderdivisjon, samt deler av en skarpskytterdivisjon skulle angripe Skansgården fra to kanter. Lenger øst skulle samtidig oberstløytnant Ræder angripe stillingene ved Mobekk. Han hadde til rådighet en grenaderdivisjon, Elverumske skiløperkompani og 100 mann fra skarpskytterdivisjonen. Det ble også satt i gang et angrep på vestsiden av Vingersjøen som skulle tvinge styrkene på østsiden til å omgruppere for å sikre flanken. Dette angrepet ble utført av Åmotske skiløperkompani. Nøklen til suksess lå i at angrepene skulle utføres koordinert. Dette viste seg umulig å gjenomføre da veiene forsatt var bløte etter vårløsningen. Elvene i området var også flomstore. Angrepstidspunktet måtte derfor flyttes fra 11.00 til kl 13.00. Selv med denne utsettelsen nådde ikke artilleriet fram.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kartskisse fra "General-Staben: Kriget i Norge 1808 og 1809." Skrevet av den Svenske Generalstaben.

Angrepet på vestsiden av sjøen var forsåvidt vellykket da dette drev de svenske fortroppene sørover mot Lier. Angrepet stoppet opp nær Lier da Åmotske møtte større styrker. Avledningsmanøvren resulterte likevel ikke i noen forflyttning av tropper fra Skinnarbøl. Den svenske feltvakta ved Skinnarbøl trakk seg også tilbake, de var underlegne de to norske kolonnene og trakk seg tilbake over Skinnarbølåa, hvor på de rev feltbroa bak seg. Svenskene satte seg så fast rett på denne sida. Det ble gjort iherdige forsøk på å krysse fra norsk side, men de svenske kulene og vårflommen gjorde dette til en umulig oppgave. Den siste gruppa som ble ledet av oberst  Ræder skulle samtidig gå skogveis til Fransebråten sørøst for Mobekk, for derifra å angripe Mobekk. Veiviseren som førte gruppen ,i følge tradisjonen ei bondekone, tok feil av veien og førte dem rett på Mobekk i stedet, noe som førte til at overraskelsesmomentet var borte.  Som om ikke dette var nok, så var også den svenske styrken midt i vaktskiftet og hadde derfor dobbel besetning. Ræder visste at angrepet var startet på de andre punktene og beordret derfor sine styrker til å gå til frontalangrep på de svenske stillingene i et desperat forsøk på å redde situasjonen. Tre ganger prøvde nordmennene å storme med bajonetter, men de ble slått tilbake hver gang under heftig målrettet ild fra svenskene. Situasjonen ble ansett som håpløs da det svenske forsvaret også lå i dypden. Hvis nordmennene hadde inntatt den første skansen ville de bare ha blitt beskutt fra en annen skanse lengre bak som dekket den første. Derfor ble det derfor naturlig nok tilslutt slått retrett.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nordmennene ledet av Ræder går til frontalangrep på de sterkt befestede Svenske stillingene ved Mobekk. Nordmennene stanset inne på tunet på Mobekk. Det ble derifra gjort flere angrep over et jorde rett på det Svenske skanseverket. Illustrasjon fra "7 aars krigen" A. Bloch.

 

Alt i alt ble 7 nordmenn  drept i trefningen, to av disse var fra Elverumske kompani (Ole Tollefsen Skjefstad og Amund Hansen), 27 andre ble såret. På den svensk side ble tapene oppgitt til 38 mann hvorav 5 døde og 33 sårede.

Det var i denne treffningen kommandersersjant Qvernmoen fra Elverumske kompani ble såret, kula traff tegneboken hans som hadde glidd ned fra brystet og perforerte 159 sider! Les utdrag fra dagboken her.

Staffelt sin offisielle rapport fra kampen  kan du lese på DSFMC sin hjemmeside: Extract af en Rapport fra Oberst Staffelt