Natt
til 1. august 1814 gikk svenskene i tre kolonner over grensen ved Magnor. Denne
styrken bestod av 5 bataljoner infanteri (Västerbotninger og Värmlandske
jegere) samt 8 trepundige kanoner. Styrken ble ledet av den samme oberst
Gahn som var ansvarlig for miseren ved Trangen
i 1808. På den norske siden i Kongsvinger distriktet stod det et korps under
kommando av oberstløytnant Krebs bestående av 3 bataljoner infanteri
(Akerhusiske skarpskyttere, sønnenfjellske skiløpere og 2. Trondhjemske) samt
4 trepundige kanoner og 70 ridende jegere (Eidsvold-Nessiske). Styrkemessig var
de to korpsene forholdsvis jevnbyrdige, selv om svenskene hadde mer artilleri og
flere offiserer og underoffiserer. Begge sider overvurderte den første tiden
den andre sidens styrke og handlet deretter forsiktig.
Kart over Lier
Utover
dagen den 2. august kom det til flere mindre skuddvekslinger mellom norske
forposter og de svenske styrkene. Nordmennene trakk seg etterhvert tilbake mot
Lier. Det ser ut som Krebs opprinnelig planla
var å ta i mot svenskene øst for Lier, men han ombestemte seg og
trakk sine styrker inn i Lier-stillingene i steden. Dette må ha vært en klok
besluttning da stillingene hadde blitt betydlig forbedret siden 1808. Åmotske
og Elverumske kompani lå på den høyre flanken av det norske forsvaret, på den
andre siden av Tarvensjøen (se kartet over). Det fantes i tillegg også et
kompani skarpskyttere og et vervet kompani på denne siden av sjøen.
I
15-tiden på ettermiddagen den 2. august kom den norske jegerkjeden i kontakt
med svenske forpatruljer. Svenskene sendte ut sin jegerkjede. Under presset fra
denne måtte de norske jegerne etterhvert måtte trekke seg tilbake til Lier. Mellom kl 16-18 marsjerte de tre svenske angrepskolonnene opp mot de
norske stillingene og selve hovedangrepet startet. Den midterste kolonnen ledet av
Gahn selv, angrep forskansen på Lier, hvor hele 8 kompanier ble satt inn, men
selv etter gjentatte angrep nådde ingen av dem lenger enn skansevollen.
Samtidig gikk den venstre kolonnen til angrep på den vestre delen av
stillingen. Formålet var å true denne fløyen, og dermed tvinge nordmennene
til å omdisponere styrker fra
midten. Dette angrepet mislyktes først og fremst på grunn av vanskelig terreng
og målrettet skyting fra to norske kanoner under kommando av løytnant Kjerulf.
Den høyre svenske kolonnen angrep på østsiden av Vingersjøene og skulle
om mulig gå rundt sjøen og dermed true den norske flanken. Det var akkurat i
dette området som skiløperne hadde sine stillinger, at noen av de hardeste
kampene under trefningen fant sted. Nordmennene ble sterkt presset og måtte først
trekke seg tilbake. Det var her skiløperne fikk erfare hvor dårlig det norske
kruttet var. Svenskene kunne skyte på over 400 alen, mens ikke engang de norske
skarpskytterne kunne bruke riflene sine på mer enn 200 alen. Nå het det seg slik
at de norske soldatene skulle være bedre skyttere enn de svenske og dermed
kompanserte på dette viset. Skiløper Ola Brænd fra Stor-Elvdal som var med på
Lier skal om dette ha sagt: "Svensken var inkje komen længer med
skjoting i 1814 enn han var i 1808, dei skaut støtt salvor, alle mann paa ein
gong; dei norske tok det helst paa jægarvis og skaut meir på eigi hand" Etterhvert
kom den svenske kolonnen så nær inn på Lier at den kom under ild fra de to
amusetter der. Dette førte til at også denne kolonnen trakk seg tilbake og
skiløperne og skarpsskytterne vant tilbake det tapte terrenget.
Svenskene
forsvant inn i skogen mot Malmer hvorpå Krebs slapp løs sin lille kavaleri
styrke som forfulgte et stykke, helt til ens svensk artillerisalve fikk dem til å slå
retrett.
Norske Dragoner forfulgte Svenskene det første stykket.
Tilbake
på slagmarken lå det i underkant av 30 døde nordmenn samt 130 døde svensker. Disse
ble begravd i en massegrav i nærheten hvor etter sigende nordmennene fikk æren
av å ligge øverst. Svenskene trakk seg tilbake til Malmer og fortsatte dagen
etter mot Matrand/Midtskog. Generalmajor Gahns plan var å gå tilbake til
Sverige dagen etter, dvs. den 5. august. Hvordan dette gikk kan du lese
mer om under
Matrand
og Skotterud
Trenkusk
T. Olsen skrev 4. august 1814 brev hjem til sin far. Dette var dagen mellom Lier
og Matrand. For å lese brevet i sin helhet klikk her.