Hjem ] Historie ] Krigen 1807-1814 ] Ski og skiutstyr ] Uniformer og utstyr ] Våpen ] Kilder ] Artikkelsamling ] Hvordan bli medlem ] Prosjekter ] Kontaktinformasjon ] Fotoalbum ] Lenker ] Nyheter ] Gjestebok ]

Draktskikk i Østerdalen i tida rundt napoleonskrigene

Av Trond Bækkevold

Hvordan vanlige folk i området gikk kledt har interesse for den som skal skape et levende miljø rundt leiren. Nå var det nok ikke så vanlig med "besøk hjemmefra" når soldatene lå i leir, men vi vet at leirene som ble brukt under felttogene i 1808/1809 og 1814 lå i relativt tettbefolkede bygder. Vi må derfor regne med at en del sivile faktisk var tilstede i leiren i forskjellige hensikter.

Draktskikken i hele området har klare fellestrekk, og generelt kan vi si at den var svært gammelmodig i forhold til den kontinentale mote. Drakttrekk fra perioden 1750-1780 var fremdeles aktuelle her rundt 1814!

 

Johann Heinrich Senn: En Mandsperson fra Storelvdal med sin Pige (Norske Nationale Klædedragter , utgitt 1812)

På dette bildet ser vi at også mannsdrakta kunne være fargerik. Han har på seg en lang rød "kjol", elgskinnsbukser og blå og rosastripete lang vest. Grønne strømper er festet med lærbånd under kneet og på hodet har han en rød topplue med blå kant. Topplua ble brukt både sommer og vinter, det var utenkelig å bevege seg utendørs uten hodeplagg. Hun har på seg en lyseblå trøye med lyseblå stakk. Legg merke til fasongen med den stramtsittende trøya med 3/4 lange ermer. Ermelenden var så kort antagelig av praktiske hensyn. Forkle ble båret til alle anledninger for å beskytte skjørtet. (Milo var ikke funnet opp enda.) Skulle man være fin, tok man på et ekstra fint forkle! Legg også merke til pulsvanter, sjal og hodeplagg. Det var enda mer utenkelig for en kvinne enn en mann å bevege seg utendørs uten hodeplagg. Det ble også ofte brukt inne.

 

Johann Heinrich Senn: En Mand fra Tønset med sin Kone (Norske Nationale Klædedragter, 1812)

På denne tegninga ser vi at de korte jakkene hadde kommet. Knebuksene er helt typiske for sivilbefolkningen i perioden. Hun har på seg et stripete skjørt i gult,hvitt og blått, antageligvis av "kjøpestoff", men mange vevde også selv. Trøya er mørkeblå, og også her slutter ermene godt over håndleddet. Skautet er som vi ser et enkelt og aktuelt hodeplagg for kvinnene. Forkleet er knyttet opp og brukes til å bære i. Dette var vanlig måte å bære med seg småting på.

 

Her ser vi at han har en halvlang grå jakke uten krage, knebukser med strømper og forløperen til det som ble kjent som Østerdalslua. Skinnforkleet er typisk for nord-Østerdalsregionen og kalles "Arschleder". Det kunne man sitte på eller det kunne beskytte klærne ved arbeid i forbindelse med gruvene. Hun har grå trøye med røde kanter, rødt sjal og rutete forkle.

Johan F. L. Dreier: Et par fra Foldalen , antageligvis tegnet vinteren 1796/1797.(Cornelius De Jongs reisebeskrivelse.)

 

Han har kort hvit jakke med bredt belte rundt livet. Dette beltet er en overlevning fra en mye eldre drakt, og må på dette tidspunktet ha vært på vei ut av "motebildet". I en reisebeskrivelse fra 1810 nevnes det at det da bare er i bruk i Telemark. På hodet har han en skjoldlue, også kalt smekklue. Disse luene må ved siden av toppluene ha vært det mest populære hodeplaget i distriktet. Presten Smith i Trysil skriver i 1785 at "en blaa saa kaldet Smek-Lue bæres for det meste av alle. Den have de om Dagen paa Hovedet, og med den sove de om Natten."Buksene er vide blå knebukser. På magen bærer han en pung med ildtøy, og på hofts henger kniven, antagligvis festet i en bukseknapp.

Hun har en hvit stakk med storrutete forkle. Trøya er tettsittende i livet og har halvlange ermer. De oppdelte skjøtene nedenfor livet kalles "flasker". Hun har videre et lillarosa sjal over skuldrene, og på hodet har hun knyttet et svart tørkle.

 

Barnas klær har i hovedtrekk sett ut som de voksnes. Vi må anta at det enten ble laget så store at de hadde noe å vokse i, eller at de gikk i arv i søskenflokkene.