Det har i
skiløperkompaniene vært benyttet flere geværmodeller, og modellene har
skiftet i henhold til prioriteringer og praktiske behov. Kildene her er igjen
munderingsforslaget fra 1772 som beskriver hva situasjonen hadde vært inntil
den tid. Videre har vi inventarlistene som viser når geværene har blitt
anskaffet, og ikke minst hvor mange gevær det faktisk var i hvert kompani.
Fra
opprettelsen til 1776 har skiløperkompaniene hovedsaklig vært utrustet med
musketter erobret fra svenskene i den store nordiske krig. Disse
var i 1770-åra i en elendig forfatning. ” De ved Skieløber Compagnierne
nu havende Gevehrer ere gamle Svenske Carabiner, erobrede i sidste Krig, 1718,
af grav-Rust gandske fortærede, saa de til ald Tieneste og Brug ere
uduelige”. Ifølge en bestemmelse fra 1733 skal bare fire mann i hvert kompani være
utstyrt med rifler. Det skulle også være fire muskedundere eller såkalte
”Fyrrør”. Det ser også
ut til at offiserene har vært utstyrt med rifler, for de skriver i 1772 følgende:
” De ved det 3de Søndenfieldske Skieløber Compagnier, befintlige
Officiers Rifle Studsere, befindes udi alle tilfælde meeget gode og brugbare,
saa de giærne kand Tiene de øvrige Compagnier i Skieløber Corpset til Model,
og føren disse Rifle Studsere paa en Lang Distance sin Kugle gandske vist, saa
man dermed sickert kan treffe paa en 2 a 300 Skritt.
Dog
maae de for Egalitetens Skyld, med de Gemeenes Rifler og Gevæhrer vorde
forsynede med Mæssing beslag i Stæden for det nu derpaa befindtlige
jernbeslag, Nota: Under Officierernes Rifle Studzere bliver i et og alt
indrettede og forfærdigede liigesom Ober
Officierernes.”
Både
disse og de tidligere nevnte riflene må sannsynligvis ha vært av modell 1711.
I
1772 kommer følgende ønske med hensyn til de riflene som man syns bør
anskaffes til de menige:
”
Rifle-Studsere.
Hvilke maa indrettes 14ten Lødige uberegnet Riflerne, Piibeme maate
være 1 1/3 nordske alen Lang, fra Svands-Skruen af til Mundingen
saa at med den sikkert kan træffes paa 400de Skritt; Ellers forsynet med
Messing Beslag, i et og alt som om Gevæhrene udi No 12 er anført, samt med een
temmelig tyck Ladstock af Ege Træe, paa hvis øverste ende, kommer een jern
Pfahl, hvorudi maae være een Skrue, Mæhre i hvilken kugletræckeren vorder
indskruet”
Til
disse Rifle-Studsere behøves ingen Bajonetter.
I
1792-inventariet kommer det frem at hvert kompani har 57 rifler ”med Jern
ladstokk og Mæssing beslag” og 50 ”Nye 16 lødige inf. Skarpskytt.
Gevæhrer”. I inventarlista fra 1806 kommer det frem at de førstnevnte
ble anskaffet i 1775, og at skarpskyttergeværene ble byttet ut med rifler i
1794. Hvilken modell de førstnevnte messingbeslåtte rifler er, kan synes
vanskelig å finne ut. De sistnevnte kan være av de danske jegerriflene av
modell 1785 eller 1791. Samtlige skiløpere har altså vært utstyrt med rifler.
Dette fremgår også av skiløperreglementet av 1804, der geværet konsekvent
omtales som ”riflen”.
Nota til et Skieløber-Compagnie udfordres efter forestaaende anfør
til 12 Mand Rifle Skyttere i alt:
1. Rifle Studsere
12 støcker
2. Kugle Træckere
12 støcker
3. Kugle Former
12 støcker
4. Krud Maader af jern
12 støcker
5. Kratzerne
12 støcker
Her
beskrives også standard gevær-verktøy som følger et gevær. For riflenes del
ble dette oppbevart i et rom i kolben kalt leddik.
Kuletrekkeren var beregnet til å trekke ut kuler som man på grunn av
funksjonsfeil ikke fikk skutt ut av løpet. Kuleformer er antageligvis det samme
som kuletang. Krud Maader er et kruttmål. Krassen brukes til å fjerne
papirladninger fra løpet og til å fjerne slagg. I tillegg fremkommer det av
inventarlistene at man hadde ”visker”, som er en fengpannebørste, og
skrutrekker. Pannhetten hører under lærtøyet, men var beregnet til å
beskytte ildstålet mot flintsteinen. Slik unngikk man både uforvarende skudd
og unødvendig slit på ildstålet.
I
Qvernmoens utkallingsordre til mannskapene i 1808, nevnes ”Cordon-Rem”, og
det har vært spekulert på hva dette har vært. Munderingsforslaget gjør det
helt klart at dette har vært en geværrem.
26. Cardon eller Gevehr
Rem.
Er forhen brugt baade af RifleSkytterne, Skieløberne og Under
Officiererne udaf guult BøffelLæder, men da samme befindes saa svage at de ej
kan udholde een heel Munderings Termin, formedelst den idelige Brug af een Skieløber
om Sommeren og især af Gevehrets overhængelse over Skulderen om Vinteren; thi
naar de bliver vaade og der efter igien tørre, brister i tue eller og bliver
gandske uduelige; Altsaa var det til Bædre og større Nytte, om allernaadigst
for alle Skieløbeme, Rifle-Skyttere og Under Officierer, - paa een gang i Stæden
maatte anskaffes Gevehr-Remmer, af stærckt og godt Tykt Rydts Læder saasom
samme Læder kand udholde den stærcke Travallie.
For
å spare de dyre riflene for unødvendig slitasje, fikk skiløperne musketter og
dragonkarabiner som var kortet ned til samme lengde som rifla. Disse ble
eksersergevær, og skulle brukes i den daglige tjeneste og eksersis.