Skiløper-soldatenes
karakteristiske hodeplagg fikk sin utforming i henhold til uniformsreglementet
fra 1774, men har solide tradisjoner tilbake til 1600-tallet i både den svenske
og dansk-norske hær. Utgaven fra 1774 var et praktisk hodeplagg som skulle kunne
gi soldaten god beskyttelse mot kulde og regn ved at den kunne trekkes ned over
ørene, og var utvendig kledt med skinn. Hovedkilden har vært
beskrivelsen av plagget i munderingsforslaget fra 1772, og
approbasjonstegningene av 1774- og 1788-uniformen, samt Senns tegning av ”En
Norsk Skieløber”.
Kasketten
beskrives slik i munderingsforslaget fra
1772:
1. Casquette.
Hvorudi
Pollen og Klaffen indvendig bliver af Hatte-fildt, udvændig overtrocken med
Sort Fett Læders Skind, samt med et Slaug af samme slags skind, bliver foret
med Sort Multum, som i Koldt og Vaadt Vejr needtræckes over Ørene og
tilknappes for Munden med 2 de Dito Skind-Hemper, over 2de med samme Skind
overtrockne smaa Knapper; Klaffen ophæftes dernest med een Sort Læder-Hempe
som sættes fremmerst i Spitzen paa Klaffen, over een foran i Pollen indsat og
med sort Skind overtrocken Knap; Men indvændig i Pollen Kommer til foeder,
enten barket Kalve- eller Faare Skind, saa og at foran paa Klaffen bliver
paasatt Hans Majestedts Ciffre af Messing=Blick, for at samme kunde betegne
noget Militairisch.
Hva
angår skiltet på lua angår, ser det ikke ut til at kongens monogram har blitt
brukt. På samtlige avbildninger ser man den norske løve i messingblikk.
Imidlertid virker det som om kuskene har hatt et annet emblem på kasketten,
dette kommer helt tydelig frem av inventarlistene. Man skal ikke se bort fra at
dette kan ha vært kongens monogram, hvis man skal kunne tillate seg å
spekulere.
Det
har vært tvil om skiløperne virkelig benyttet fjær i kasketten, men Senns
tegning bekreftes av skriftlige kilder, som f.eks. uniformsreglementet for det
Norske Jegerkorps av 17. oktober 1801. Der beskrives den riktignok som grønn,
og slik ser det også ut på approbasjonstegningen fra 1793.