Bukser
og trausser hørte som nevnt til undermunderingen. Før 1808 er den vanligste
buksetype i den dansk-norske hær den såkalte andefotsbuksen, også kalt
traussers. Disse var festet under foten med en stropp, og oversiden av foten var
delvis dekket av en flik av buksa slik at den så ut som en ”andefot”. Ved
ankelen var det knepping slik at soldaten lett kunne få foten gjennom den
trange leggen, og stroppen under foten ble også festet her. Fra
Qvernmoens liste over innleverte effekter fra 1810 fremgår at skiløperne hadde
både trausser og bukser. De førstnevnte var grå og sannsynligvis beregnet til
bruk om sommeren. Buksene (Pantalons) var rette nederst og har sannsynligvis
kunnet knyttes rundt leggen. De var beregnet til bruk sammen med snøsokker. I
sersjant Qvernmoens utkallingsordre fra 1808 blir skiløperne uttrykkelig bedt
om å ta med "2 par vide Buxer" dvs. hvite. Når det gjelder
snittet på disse har vi basert oss på en generell modell fra den aktuelle
tidsepoken. Buksene er i samsvar med munderingforslaget av 1772 gjort så
vide at skiløperen "beqvemt" kan bevege seg i dem.
*
Johannes Senn: ”Den Kongl. Livgarde til Fods". Dansk gardist med
andefotsbukser.
*
Qvernmoens utkallingsordre 1808.
*
Qvernmoens kvittering for innleverte effekter 1810.
* Uniformsreglement for det Norske Jægerkorps 1801.
På
bakgrunn av disse kildene, ser det ut til at skiløperne rundt 1800 var ment å
ha hvite bukser som skulle brukes sammen med snøsokker. Av Qvernmoens
kvittering fremgår det at også grå trausser har vært benyttet. Når det
gjelder snittet i disse, har vi benyttet generelle modeller fra denne tida. Vi
kjenner ikke til at det finnes noen original bevart i Norge.