Totallengde: 1126 mm
Pipelengde: 735 mm
Kaliber: 15,8 mm
Vekt: 4,13 kg
Produksjonsantall: 2400
M/1791 Jegerrifle. Geværet hadde i motsetning til de
våpnene som ble benyttet av linjeinfanteriet riflet løp, noe som gjorde våpnet
treffsikkert på langt større avstand. Metallet i løpet var svært bløtt og
riflene ble derfor fort slitt. Geværet måtte da leveres inn for oppborring.
Derfor kan kaliberet på de riflene som forsatt eksisterer variere fra 15 til 16
mm. I boksen i skjeftet, som kalles en leddik, ble det oppbevart kuletang,
kuleutdrager, kratse og pusseøye. Kuletanga måtte følge geværet da denne måtte
borres opp sammen med løpet for at kulene skulle ha samme kaliber.
Produksjonskostnadene på et gevær sammen med ulempen med slitasje førte til
at jegerriflene nesten utelukkende ble brukt i krig. Til daglig tjeneste brukte
skiløpersoldaten et eksersergevær som var en muskett som var kortet ned til
samme lengde som en rifle.
Detaljbilde av låsen på en M/1791 jegerrifle. Geværet ble ladet med krutt og kule gjennom løpet. Fra innerst i løpet var det et hull som gikk ut til fengpannen, og her ble det fylt på fengpannekrutt. Dette kruttet ble tent av gnistene som falt ned i fengpanna når flintstenen slo mot stålet. Fengpannekruttet antente så hovedladningen i løpet.