Denne rifla kjennes i dag bare i Tøjhusmuseet i København. (B 1574). De eksemplarene som fantes i Norge, ble bygget om i 1841 til perkusjontenning, og senere i 1851 til tapprifle. Det var sannsynligvis disse riflene som sønnenfjellske bataljon fikk utlevert i 1775.
Lengde: ca. 1075 mm.
Vekt: ca. 4,8 kg
Løpet: Lengde: ca. 705 mm, åttekantet.
Tykkelse ved munningen: ca. 28 mm
Tykkelse ved kammerenden: ca. 34 mm
Minste tykkelse ca. 250 mm bak munningen: ca. 25 mm.
(Målene gjelder den innskrevne sirkel). Fast visir av jern innfelt i pipen ca. 180 mm foran kammerenden. Siktekorn av messing og satt ned i forkant ca. 25 mm bak munningen. Det var høyest i bakkant, og sto på en plate som var innfelt i pipen. På undersiden har pipen 3 ører. Det fremre hadde hull for skruen som festet fremre rembøyl, de to bakre var stiftører til å forbinde pipe og skjefte. Løpet hadde 8 høyrevredne rifler med en omdreining på ca. 630 mm.
Svansskruebladet: ca. 55 mm langt, og bredere bak enn fremme. Det hadde frihull for krysskruen og enden var tvert avskåret.
Kappe, Bøylebeslag, sideblikk, rørken og nesebeslag var av messing.
Kappen var gjort av en messingplate, og den hadde ikke hæl. Ombrettet over kolbenakken var 107 mm med knoppformet ende. Det var festet med 1 skrue. Bakplaten var festet med 2 skruer.
Bøylebeslaget var 280 mm langt. Endene var knoppformet. Den bakre flik var festet med 3 skruer. Mellom de to bakre var rembøylen festet. Fremre flik var festet med en stift gjennom bøylefoten.
Sideblikket var ca 112 mm langt, og avstanden mellom skruehullene ca 73 mm. Hullene hadde ikke utboring for skruehodene. Det fremre parti av blikket var formet som en omvendt S, det bakre parti av blikket var svakt S-formet.
Rørken var det tre stykker av. De to fremre svakt trompetformet, det bakre sylindrisk. På de to fremste var midtpartiet av rørkenryggen fjernet. Bremsefjæren for ladestokken var festet til rørkenryggen på det bakre rørken. De var festet med 2 stifter.
Nesebeslaget var 20 mm bredt.
Underbeslaget var ca.88 mm. Den fremre ende var tvert avskåret, den bakre ende var tilspisset. Foran var det en knast med gjengehull for krysskruen. Hullet for avtrekkeren satt ikke midt i blikket, men litt over til høyre. Bak var det hull for en treskrue.
Låsblikket var ca. 135 mm langt. Den fremre del var flat med brukkede kanter, den bakre del var hvelvet. Låsblikket hadde ikke knaster ved gjengehullene for låsblikkskruene, men pannestollpen var gjort så lang at den bakre låsblikkskrue var gjenget gjennom stolpen og inn i blikket. Låset hadde studdel. Nussen hadde springkile.
Skjeftet har muligens vært av valnøtt og lysbeiset. Kolben hadde kinntre, og på høyre side var det en leddik med skyvelokk for kuletang, kuletrekker, krasser og kruttmål. Baksjeftet var ca. 370 mm langt. Forskjeftet rakk frem til et par mm bak pipemunningen. Det var skåret rundt lås, sideblikk, svansskrueblad samt på forskjeftet og på kolben bak kinntreet.
Ladestokken var av stål, ca. 705 mm lang og konisk. I den tykke ende var det en ca. 28 mm lang messingfôring. I den tynne ende var det festet en hylse med gjenger for krasseren og kuletrekkerens gjengede tapp. Nedenfor messing hylse i den tykke enden var det et avlangt hull for kuletrekkerens arm, som ble anvendt som håndtak på stokken når kuletrekkeren ble benyttet.